Dag 38: Tilbake til Thailand

Ble fortalt at turen skulle ta fem timer fra start til slutt, endte opp med å reise i 11 timer. Ble hentet på hostellet kl 08:45 og kjørt til ferge, måtte vente på ferge, tok ferge, måtte vente på taxi, kjørte til busstasjon, måtte vente på buss. Da vi endelig kom inn på bussen og fikk høre denne tok 4 timer, viste det seg at dette var en melkerute som slapp av og plukket opp folk langs hele strekningen og sto 15 minutter på hvert stopp. Dette tok 6,5 time. Da vi kom frem til Krabi måtte vi ta ytterligere en taxibuss i 30 minutter, som plutselig tok 1 time fordi noen skulle i en annen retning enn meg. Var fremme ved hotellet i Ao Nang, Thailand kl 20 og var så sulten og tørst at jeg hadde hodepine. Hadde pakket proviant for en 5 timers reise, ikke 11.

Nå har jeg booket meg et litt fancy hotell her i Ao Nang for min siste uke, etter fem uker på hosteller og nattbusser. Har vært i dårlig form siste to ukene, og har enda ikke blitt frisk, så blir godt å slappe av.

Man kan gå rett ut i bassenget fra rommet mitt.

Selv om Ao Nang også er fullt av turister (spesielt norske), så føler jeg thaifolk er hyggeligere enn malaysiere mot unge kvinner som reiser alene. 🙂

Dag 37, Langkawi, Malaysia

Trodde dette skulle være min endedestinadjon og at jeg skulle være her og slappe av en uke før jeg dro hjem (kommer hjem 9 mars forresten!!), men dessverre var jeg ikke så stor fan av dette stedet som jeg trodde jeg skulle være. Tror dette må være Malaysias Gran Canaria. En fin strand, overbefolket av turister og salg av juggel overalt, og fulle folk overalt. Dette kunne jeg ha levd med, men i tillegg så opplevde jeg veldig mye uønsket oppmerksomhet fra fremmede menn når jeg gikk langs gata, var på stranda, satt på en benk osv, fordi jeg var en kvinne alene. (Snakket med andre jenter som var i grupper, og de hadde ikke opplevd dette, men de andre som reiste alene hadde samme opplevelsen.) Folk kommer bort og skal snakke og vil ikke gå bort, du blir laget kysselyder etter på gata, ropt etter, folk spør om du vil være med hit og dit eller ønsker ditt og datt og tar ikke nei for et nei. Opplevde dette så mye på en kveld og en dag at jeg bestilte meg tur tilbake til Thailand dagen etter.

Rakk ihvertfall å dra innom SørØst Asias største akvarium: Underwater World.

Etter akvariumet rakk jeg en ettermiddag på stranda. Solnedgangen senere på kvelden:

Dag 34, 35 og 36, Georgetown, Penang, Malaysia

Har både vært travel og ikke helt i form siste uka, så har ikke fått til å oppdatere. Jeg var tre dager i Georgetown som er en kul hipsterby på øya Penang vest i Malaysia. Befolkningen består stort sett av kinesere og indere noe byen preges av.

Første dagen ankom jeg på ettermiddagen og brukte dagen på å dra til legen og slappe av.

Andre dagen dro vi opp på Penang Hill og så på utsikten. Og gikk en jungletrail for å se på aper. Vi så aper! Har dessverre ikke bilde da de var så langt unna.

Etterpå besøkte vi et gigantisk kinesisk tempel, Kek Lok Si.

Tredje dagen gikk jeg rundt i byen og utforska. Fant mye street art overalt, noe byen er kjent for.

P

Dro også innom «Chew Jetty» som er en flytende kinesisk landsby med markeder.

På kvelden tok jeg verdens korteste flytur over til øya Langkawi. Rett opp og rett ned. Det går ferger også, men den var fullbooket.

Spiste på restaurant ved sjøen og så på solnedangen.

Dag 33, Cameron Highlands, Malaysia: Teplantasje og Mossy forest

I dag var jeg på en organisert gruppetur for å besøke teplantasjene her oppe i highlands og besøke verdens eldste jungel: Mossy forest (130 millioner år gammel).

Kjørte rundt i teplantasjene som ser helt magiske ut, og etterpå drakk vi teen på en café med utsikt over plantasjen.

Etterpå dro vi opp til Cameron Highlands høyeste punkt 2032 moh, og var i utkanten av Mossy Forest som er en jungel med veldig mye mose.

Guiden vår var i tillegg til å være veldig engasjert i naturen og å fortelle oss alt han visste, også en veldig engasjert fotograf og fikk alle til å stille på samtlige photoshoots og instruerte oss veldig nøyaktig hvordan vi skulle stå og hvor. Det var til tider veldig flaut, men derfor kan jeg i dag presentere meg selv på et par bilder.

Dag 31, Malacca, Malaysia

Tok buss 2 timer sørover i landet og ankom Malacca. Veldig koselig liten by som er preget av røde bygninger og veier etter å ha vært en nederlandsk koloni. I tillegg er det en veldig stor Chinatown i byen.

Utforsket byen på dagtid, etterpå dro vi på en guidet sykkeltur rundt i byen med en fra hostellet og så på solnedgangen ved den flytende moskeen.

Senere tok hostelleieren med seg alle som ville ut på middag på en sør-indisk restaurant. Veldig hyggelig, sosialt og god mat.

Mannen til høyre i hvit tskjorte er en brite som styrer hostellet og har bodd i byen i flere år.

Dag 30, Pnohm Penh, Kambodsja: Killing Fields og S1 fengselet

Dette skulle jeg ha skrevet så mye mer om enn jeg rekker. Jeg besøkte ihvertfall disse grusomme stedene denne dagen og fikk et groteskt møte med den tragiske historien til Kambodsja hvor 3 millioner ble drept for at Khmer Rouge i regi av Pol Pot tok over landet og ville utslette klasseforskjeller. Rundt 20.000 ble toturert i S1 fengelset (ett av flere fengsler) og massegravene jeg besøkte var 1 av 300 områder i landet med lignende massegraver. De drepte høyt utdannede mennesker, og hele familien dems (for å ikke etterlate seg noen som ville ønsket hevn). Dette skjedde mellom 1975-1979, og de siste personene som sto bak ble dømt i 2007.

The Killing Fields:

The S1 prison:

Fikk ikke lov til å ta bilder inne i torturkamrene. Men kanskje like greit, det var helt grusomt.

Tok fly til Kuala Lumpur, Malaysia på kvelden.

Dag 26, 27 & 28: Koh Rong Sanloem, Sunset Beach, Kambodsja

19-21 februar.

De siste dagene har jeg tilbragt på Sunboo Bungalows på Sunset Beach, som er en avsidesliggende strand på andre siden av øya hvor man må gå 30 min gjennom jungel for å komme til. Her har jeg bare slappet av i tre dager, gjort mye yoga, badet mye, snorklet, sett flere selvlysende plankton, spist godt mat og bodd i veldig enkle fasiliteter. Har også fått veldig gode vennskap på kort tid, noe som kanskje skjer når man kobler av nettet og begynner å prate med folk.

Dag 29: Den verste reisedagen jeg noen gang har hatt

Lørdag 22 februar.

Det startet i går kveld etter middag da jeg kjente at magen min hadde fått noe den ikke tålte, følte meg uvel da jeg la meg og var kvalm og magen svei. I dag morrest skjønte jeg at jeg hadde fått en liten matforgiftning. Veldig typisk at man skal bli dårlig samme dagen man skal ta ferge og deretter buss i 6 timer. Det var store bølger i dag tidlig, men likevel slo ikke tanken meg at jeg kanskje burde ha tatt reisesyketabletter.

Da vi kom ut på vannet var det berg og dalbane fra første minutt. Vi ble kasta hit og dit og måtte holde oss fast for å ikke falle i gulvet. Ting falt ned fra hyller og folk kasta opp overalt. Første etappe var 30 minutter til en annen øy, før vi kunne starte turen innover mot land som tar rundt 45 minutter. De første 30 minuttene kom jeg gjennom med mageinnholdet på plass, men med mye svimmelhet og kaldsvetting. Jeg fant ut at de hadde spyposer tilgjengelig, og sikret meg en i tilfelle. Dette viste deg å være lurt.

Da vi kom ut på havet mellom øyene og fastlandet var bølgene enda verre, og det tok ikke lang tid før frokosten lå i spyposen. I tillegg hørte man lyder fra andre som kastet opp i hele båten, noe som ikke gjorde kvalmen noe bedre. I tillegg var det helt umulig å skulle bruke noe toalett på båten (orket ikke engang å sjekke) i de store bølgene. Så mens jeg prøvde å klamre meg fast til båten med ene handa, og holdt posten foran munnen med andre, så måtte jeg i tillegg bruke resterende kraft på å knipe igjen andre steder da magen ikke samarbeidet så veldig godt ute på sjøen.

Da vi endelig la til ved fergekaien (etter to timer på sjøen) var singletten gjennomvåt av svette, jeg skalv, var bleik og svimmel. Jeg la merke til at jeg allerede var seint ute for å rekke bussen, og at klokka allerede var 13.00 som var tidspunktet jeg skulle ha vært et annet sted for å bli plukket opp. Jeg hadde ikke tid til å kjenne etter, så da jeg endelig fikk sekken min slang jeg den på ryggen og måtte småløpe 10 min opp til stedet hvor bussen skulle hente meg. Jeg var skråsikker på at jeg kom til å miste bussen, og derfor også flyet mitt i morgen. Da jeg endelig kom frem fikk jeg beskjed om at bussen var forsinket, og at de skulle hente meg snart. Jeg var veldig letta, satte meg ned og fikk endelig tatt reisesyketablettene mine, noe som gjorde at jeg sov hele bussturen på 6 timer.

Nå har jeg komme frem til Phnom Penh som er hovedstaden i Kambodsja, og gleder meg veldig til å sove. Har fått i meg mat, vann og mangoshake. Er fortsatt litt kvalm og svimmel, men magen føles endelig normal igjen.

I morgen skal jeg på Tuol Sleng Genocide Museum (Fengsel S21) og the Killing Fields og få erfare den grusomme historien til Kambodsja mellom 1975-1979. Senere på ettermiddagen tar jeg fly til Kuala Lumpur, Malaysia.

Uten wifi de neste dagene

Onsdag 19. Februar.

De neste to nettene skal jeg tilbringe på noen bungalows på Sunset Beach som er en avsidesliggende strand.

I tillegg har de yoga to ganger daglig, brettspill, hengekøyer, og man kan se solnedgangen rett i havet fra stranda. Må gå gjennom jungelen i 30 min for å komme dit. Det står at de ikke har internett, men at man kanskje får signal gjennom 4G, så får se.

Snakkes!

Dag 25, Koh Rong Sanloem, Kambodsja: The Lazy Beach

Tirsdag 18 februar.

Etter frokost gikk vi til andre siden av øya (30 min gåtur gjennom jungelen) for å sjekke ut en annen strand: The Lazy Beach. Ikke så veldig mye å fortelle annet enn at dagen gikk til å lese bok og bade. Veldig idyllisk, og veldig lite folk på denne øya.

Jungelveien over øya

På veien hjem gikk jeg alene gjennom jungelen og skvatt veldig da jeg plutselig så dette:

Ingen anelse om den er ekte eller ikke. Den sto ihvertfall i samme posisjon veldig lenge midt i skogen.

Litt senere på kvelden ble jeg og en annen fyr fra hostellet plukket opp av en båt og vi kjørte utover mot en annen side av øya. Båten skrudde av alle lysene, så det var helt svart. Her hoppet vi ut i vannet i mørket med snorkleutstyr på og kikket ned i vannet og fikk se selvlysende plankton. Det var helt fantastisk!! Så ut som en million lysende stjerner i vannet. Fikk dessverre ikke tatt bilde av dette da det var uti vannet, men det så ca sånn ut, bare at vi svømte rundt i det på dypere vann:

I tillegg så vi stjernehimmelen over oss, uten påvirkning av annet lys, og det tror jeg er den fineste stjernehimmelen jeg noen gang har sett, med 10 ganger så mange stjerner som man vanligvis ser.

Lite illustrasjonsbilde for å sette stemninga:

Stjerner på himmelen og stjerner i vannet.

Etterpå dro vi ut å spiste middag.

Dag 24, Koh Rong Sanloem, Kambodsja

Mandag 17 februar.

Var fremme ved kysten ca kl 8:30 og spiste frokost ved kaien. Herregud for en stygg by Sihanoukville er! Bygningsarbeid og søppel overalt. Glad jeg skal videre med en gang.

Rett før vi skulle gå ombord på ferga er det noen som sier at det ikke finnes minibanker på øya og at vi må huske å ta ut før vi går på ferga. Jeg går bort til minibanken på fergeleiet, men den fungerer ikke. Damen i skranken sier at neste minibank er en 10 min tuktuk-tur unna, noe som er umulig for meg å rekke da ferga går om 20 min. Med litt småpanikk går jeg tilbake til mine to nye bekjentskaper fra nattbussen: en israelsk fyr og en polsk dame, som jeg har kjent i en halvtime. Den israelske fyren blar opp 200 dollar og gir meg dette, og sier at jeg kan overføre til han, null problem. Jeg blir helt satt ut av at noen kan stole så blindt på noen, jeg hadde nok aldri gjort det selv. (Har ordnet med pengeoppgjøret i skrivende stund)

Ferga tok ca 45 min utover til øya Koh Rong Sanloem, som er en av to større øyer utenfor kysten av Kambodsja. Koh Rong er kjent som den populære partyøya, mens den mindre øya Koh Rong Sanloem er mer kjent som et sted man kobler av og som også mangler internett enkelte steder.

Mitt første møte med øya. Det var overskyet da jeg kom, men det lettet i løpet av dagen. Ble ganske umiddelbart kjent med en sveitsisk psykolog på samme hostell som også reiser alene. Vi endte opp med å tilbringe resten av dagen sammen, veldig hyggelig!

Øya er veldig romantisk, og det er mange par her. Dessverre blir disse bildene derfor litt manglende. 🙂

Dag 23, Siem Reap, Kambodsja: Spa og nattbuss

Søndag 16. Februar.

Brukte dagen på å dra på spa i to timer.

Det var helt fantastisk å komme inn i mer avkjølte lokaler og bli knadd på og tatt vare på i to timer.

Etterpå gikk jeg rundt til diverse banker i området for å forhøre meg om hva jeg kunne gjøre med de to 20-dollar sedlene noen har gitt meg i veksel, som ikke er gyldig valuta i Kambodsja (sedler fra 1969 og 1968 som har gått ut på dato og ikke brukes mer, men som en luring har gitt meg i veksel). Alle sammen bare lo av meg og sa at de pengene kunne jeg ikke forvente å veksle noe sted. Derfor sitter jeg igjen med 40 ubrukelige dollar noen har svindlet meg for. Irriterende!

Da kvelden kom ble jeg plukket opp på hostellet av en tuktuk og kjørt til nattbussen. Samme stil som forrige gang, men denne gangen hadde jeg heldigvis en enkeltseng for meg selv.

Av og til føles disse bussene ut som om man er på klassetur.

Neste stopp: Sihanoukville port, 12 timer.

Dag 22, Siem Reap, Kambodsja: Kulinariske opplevelser

Brukte mesteparten av dagen på å søke ly fra varme og sol, og slappe av. Gikk en tur gjennom byen for å utforske, men det endte bare opp med at jeg ble sittende i en skygge jeg fant og se på elva, fordi varmen var for intens til å klare noe annet.

På ettermiddagen møtte jeg opp på oppgitt adresse for pickup for en cooking class jeg meldte meg på. Vi var totalt fem stykker: en fransk jente på 31 (Blu), en amerika fyr på 20 (Cody) og et iransk par (Zahra og Ramtin). Vi ble plukket opp av Chris, en belgisk fyr som har bodd i Kambodsja i 11 år, har en kone fra Kambodsja (Lily) og en sønn. Det er de som driver Lilys secret garden, som har matlagingskursene hvor man lærer å lage retter fra Kambodsja. Chris tok oss med på Siem Reap sitt største matmarked hvor alle de lokale handler, og som er åpent hele døgnet. Det var morsomt å se Chris handle varer på flytende kambodsjisk. Vi ble fortalt om mange av de forskjellige matvarene som er spesielle for Kambodsja, og fikk smake og lukte på en del morsomme frukter og urter.

På siste bildet sitter en dame og skreller hvitløk og legger det i en egen kurs. Dette er de eldste hvitløkene som burde brukes først, helst samme dag. Dette gjør de for å redusere matsvinn, og folk kjøper de eldste matvarene først.

Etter markedsrunden kjørte vi i 5-10 minutter utenfor byen til vi kom til Lily og Chris sitt lille, idylliske hus utenfor byen. Der hadde de satt opp klart for oss til å lage mat.

På det øverste bildet ser dere kokken som insturere oss, Darwin. Han har jobbet som kokk på fire- og femstjerners restauranter før han startet med matlagingskurs.

Ingredienser for pumpkin i coconut cream

Egenlaget currypaste

Ingredienser for mangosalat

Igang med kambodsjisk curry

Etter at vi hadde laget all maten hadde vi treretters middag sammen ute i hagen.

Glemte dessverre bilde av pumpkin i coconut cream.

Etter middagen fikk vi utdelt diplom og kokebok med oppskriftene, og ble kjørt tilbake til sentrum.

Bugs cafe

Da vi kom frem til sentrum ble vi alle enige om å bli med Cody opp for å se på han spise insekter på Bugs Café, noe han hadde snakket om at han ville prøve hele kvelden. Alle var nygjerrige på dette stedet. Da vi kom frem, så vi at dette virka som en veldig fancy restaurant med mange gjester.

Cody bestilte en small discovery platter som hadde en variasjon av retter:

Egentlig var det kun Cody som ville spise, alle andre var helt bestemt på å bare se på. Men etterhvert som tilbakemeldingene kom om at ting smakte godt, satt plutselig alle å smakte på diverse ting.

Jeg smakte på wild spring rolls (med røde maur), silkworm & taro croquettes og tarantula donut. Vårrullene og tarantellen smakte egentlig ikke så verst, men silkeormene klarte jeg ikke helt å nyte.

Etterpå møtte jeg Dorotea (fra Norge) og venninnene for en øl i Pubstreet.

Dag 21, Siem Reap, Kambodsja: Angkor Wat

Fredag 14. februar.

Tre uker allerede! Det har gått både fort og sakte på samme tid. Har opplevd så mye at det føles ut som om jeg har vært på reise i to måneder.

I går booket jeg meg en gruppetur for å se templene i Siem Reap, og i dag tidlig ble jeg hentet på hostellet på hostellet av en veldig fancy buss med aircon på full guffe. Plukket opp en del andre mennesker, og ble til slutt en gjeng på 11 stk.

Salongfølelse i bussen

Vi kjørte til billettutsalget for å kjøpe inngangsbilletter (300 kr! for én dag) for å se templene. Man kunne kjøpe både for 1, 3 eller 7 dager, men jeg tenker 1 dag holder i massevis. Det er ikke så mye å fortelle annet enn at vi kjørte rundt i den «lille sirkelen» for å se på 5 forskjellige templer. Det finnes også en større sirkel man kan gjøre i for å se på templer som ligger lenger unna. Har lært at selv om Angkor Wat er det største og mest populære, er det ekstremt mange andre templer her også, og det var en av de andre templene som var min favoritt.

Vi kjørte fra tempel til tempel og ble fortalt historien og fikk omvisning rundt. Det var uutholdelig varmt å gå rundt på området, og jeg kjente meg ekstremt ufokusert på grunn av varmen hele veien. Sjekket værvarselet og det sa: «31 grader, men føles ut som 37». Er veldig glad for at jeg ikke signet up for flere dager, for varmen var en ganske ødeleggende faktor for hele opplevelsen. Til og med guiden som er fra Kambodsja og er vant til varmen, og gjør denne turen daglig, hadde problemer med varmen og sto over noen av templene og sendte oss opp alene.

Diverse bilder:

På det nest siste tempelet (Ankor Thom, som var min favoritt) så vi mange aper som løp rundt tempelet.Det siste tempelet (Phnom Bakheng) var det siste tempelet hvor vi så på solnedgangen.

På kvelden dro jeg ut å spiste sammen med min tidligere studievenninne Dorotea og hennes to venninner som hun reiser med. Vi havnet ved en tilfeldighet på en veldig fancy restaurant hvor det var full valentinesfaktor rundt oss med mange par, buketter og roser. Vi fikk utdelt roser fra servitørene og fikk smakt lokal mat laget på en veldig fancy måte. Det var en hyggelig avslutning på valentinsdagen.

Beef Lok Lak

Dag 20: Reise til Siem Reap, Kambodsja

Torsdag 13. februar.

Sto opp kl 05:00 og pakket baggen. Min forhåndsbestilte tuktuk sto utenfor og ventet på meg og kjørte meg til flyplassen. Har aldri sett en så liten flyplass for en hovedstad, som flyplassen i Vientiane. Det var 3 gates og ca én avgang i timen. Fant ut at jeg ikke hadde trengt å dra så tidlig som jeg gjorde, da det var nesten ingen folk der, ingen kø, og heller ingenting åpent så tidlig.

Første fly til Pakse var halvfult, og jeg hadde 4 timers ventetid der før neste fly til Siem Reap. (som jeg nesten mistet fordi de bestemte seg for å boarde tidligere enn planlagt og jeg satt i egne tanker et helt annet sted) Forutenom ekstremt mange mygg inne i disse flyene (drepte minst 5 på den ene flygningen på 1 time), gikk flyturen bra.

Ankom Siem Reap kl 13.45 og Visumkøen er det mest effektive samarbeidsprosjektet jeg har sett på lenge, hvor ti personer satt på rad og rekke og sendte passet mitt fra ene siden til den andre i én lang og flytende bevegelse, helt til passet mitt kom ut på andre siden med visum inni.

Kjørte tuktuk til hostellet, og satt resten av ettermiddagen og kvelden på hostellet og slappet av og planla oppholdet i Kambodsja. Var ekstremt sliten og trøtt etter to netter med lite søvn (pga bråkete hostell forrige sted og hensynsløse personer på dormen). Gikk tidlig til seng.

Dag 19, Vientiane, Laos: Buddha park

ONSDAG 12. FEBRUAR.

Brukte dagen på å vandre litt rundt i hovedstaden Vientiane før vi tok en lokal buss ut til Buddha Park. Dette var utrolig kult, og en fin forandring fra alle templene som har vært hovedattraksjonen de siste ukene. Buddha park er nettopp det navnet sier: en park full av Buddha statuer i varierende størrelse.

Hadde vansker med å plukke ut de beste bildene, så på grunn av at jeg nå sitter på flyplassen og for en gangs skyld har god wifi, så får dere en haug å kose dere med:

Kvelden gikk til avslapning, middag (som måtte kjøpes i to omganger da de dynket de første nudlene mine i squid fishsauce som gjør at nudlene dunster av sterk fiskelukt, noe jeg har problemer med å svelge) og pakking.

I morgen reiser jeg til Siem Riep, Kambodsja.

Dag 18: lokal buss til Vientiane

Tirsdag 11. Februar.

Siste dag ved Tha Heua, vi lå ved bassenget og slappet av frem til lunsj, og så ble vi kjørt ned til landsbyen av hotellsjåføren.

Vi hadde fått beskjed av eieren av hotellet at vi kunne praie en minibuss nede ved landsbyen siden de kjørte forbi der. Det gikk ikke helt som planlagt. Det som skjedde var at sjåføren vår som ikke kan engelsk praiet en tuktuk-buss for oss i stedet, som da stoppet. Vi ble veldig forvirret og tenkte at kanskje dette var riktig ettersom han virket veldig sikker på dette og vinket oss avgårde. Vi forhandlet pris med sjåføren (som sa han skulle kjøre oss inn til hovedstaden) og vi satte oss på, glade over å høre at prisen var litt billigere enn minibuss.

Det vi ikke var forberedt på var at dette var en slags lokal buss som kjører melkerute langs hele strekningen og plukker opp og slipper av lokale. Så i stedet for å ta minibussen inn til hovedstaden (3,5 time ekspressbuss med aircondition) endte vi opp med å sitte i en skranglete kjerre som hoppet avgårde og vi måtte klamre oss fast hele veien (har blåmerker i dag). Det fikk oss definitivt til å holde oss våken, og det var en absolutt mye mer spennende og autentisk opplevelse enn minibussen, så vi var veldig glade for turen i etterkant, selv om vi var helt utslitte rett etterpå. Bussen plukket opp både familier, enslige og diverse varer. På ett tidspunkt satt vi blant noen mystiske poser som luktet sterkt av fisk, og Alison la til slutt merke til noen fiskeøyne som stirret på oss gjennom posen, noe som bekreftet teorien. Kjerra kjørte mye saktere enn all annen trafikk, og vi ble forbikjørt hele veien (også av minibussene vi kunne kjørt med).

Ett av busstoppene vi plukket opp folk fra:

Etter 4,5 time hadde alle gått av bortsett fra oss, det har begynt å bli mørkt og GPS’en viste at vi var 20 min unna. Bussjåføren spør hvor vi skal og sier han kan kjøre oss dit. Vi viser på kartet hvor hostellet ligger. Han nikker og begynner å kjøre. Etter 5 minutter kjører han inn i en mørk park hvor det står flere fyrer på scootere rundt, med maske foran ansiktet. Tuktukbussen stopper midt på gresset og mennene kommer mot oss fra hver sin kant. Jeg sier til Alison «Well, this is shady», og tenker at nå blir vi definitivt frastjålet alt, og jeg prøver å tenke på raske måter å gjemme penger og bankkort på usynlige steder. Til slutt når to av mennene vogna vår, og blir stående å se på oss og glise. Plutselig sier han ene «Tuktuk?»…

???

Det viser seg at stedet vi har svingt inn ikke er et sted man raner turister, men er byens nordlige busstasjon, og at sjåføren vår har bestemt seg for at han ikke orker å kjøre oss hele veien og sier vi må finne ny tuktuk fra denne stasjonen. Selv om vi et letta over at vi ikke ble rana, er vi fortsatt irriterte over at dealen vår er brutt. Det nytter ikke å krangle med sjåføren, så det ender med at vi må hoppe av og så begynne å diskutere ny pris med nye tuktuksjåfører som da skal ha nesten like mye for 15 min tur, som vi nettopp har betalt for 4,5 timers tur. Da sparte vi ikke de pengene likevel.

Vi kom oss til slutt frem til hostellet etter to forskjellige tuktuk-turer (sjåføren vi forhandlet med på busstasjonen ba oss plutselig hoppe over i en annen tuktuk halvveis, uten forklaring).

Kvelden gikk til rask utforsking av byens nattmarked, en mangoshake og så seng.

Dag 17, Tha Heua, Laos: Innsjøen

Mandag 10 februar. Vi (jeg og Alison) har tatt oss inn på resort ved en stor innsjø sør for Vang Vieng for å ha litt pause fra hostellene og slappe av litt. Utrolig fint her! Bor i en bungalow ved innsjøen med helt fantastisk utsikt, svømmebasseng og egen restaurant. Deilig å ha et bad og rom for seg selv igjen. Drar videre til hovedstaden i morgen.

Dag 16, Vang Vieng, Laos: Rivertubing

Søndag 9 februar.

Vang Vieng er kjent for tubing, hvor man sitter i en ring et par timer nedover elven og ser på omgivelsene og drikker øl. Hørte om dette for ti år siden og har alltid hatt lyst til å teste dette. Tidligere var dette en av de store aktivitetene hvor elva hadde mange åpne barer, og folk drakk seg altfor fulle og skadet seg. I 2011 døde totalt 27 stykker, og de stengte derfor hele opplegget i noen år. Nå har de åpnet det igjen under mer kontrollerte omgivelser hvor de har færre barer åpne, og mer kontroll. Man kan også velge om man vil dra på partytubing eller rolig tubing. Vi signa opp for tubeturen med de fineste omgivelsene og mindre fest, og det ble derfor 3 timer i badering nedover elva. Det var totalt 5 restauranter/barer nedover elva hvor man kan ta en pause, kjøpe mat og drikke og gå på do. Vi ble etterhvert en god gjeng på 11 stykker som holdt følge sammen hele dagen nedover elva. Vi kom frem ved siste stopp rett før sola gikk ned.Etterpå dro gjengen ut og spiste middag sammen.